Mennesket går utpå fjæra, og slår lens i havet. Det søker sin tro. Det vil bli løst fra sin skyld. Det tilber sin Gud, og det dyrker sin Mammon. Det fødes og elsker og dør; her alle ting er altet i svevet, og kun gravskriften til slutt blir en helt fullbyrdet poesilinje.
Skipperen seiler sin egen sjø i denne samlingen av fortellinger og betraktninger på vers og i prosa. Middelaldrende menn går på ski og drikker små konjakker. Det velfødde kulturmenneske venter på Godot. En ensom søker sin lengsel; under fullmåne og i midnattssol; og i solnedgang under alle himler. Sivilisasjonen opplater sin røst. Mannaklangen klinger malmfullt og mektig og livredd i kor. Skjønn og sørgelig og farlig og vidunderlig er kjærligheten. Den tørste og skuffede over livet skjenker seg sin morgendram.
Ufattbart er et universum av evighet og uendelighet. Mennesket består av kull, og lever av lys. Det er en samling av de molekyler som er for hånden for dets væren. Ensomt og rastløst sitter det opp på sin barkrakk og holder kun sin selvmedlidenhet vedlike; når poesien stilner.
Mer poesi er påkrevd.
