«Med sine seneste diktsamlinger trer Kristin Berget frem som en Gunvor Hofmo for vår tid (...) Fra og med diktsamlingen og når det blir lyst blir det helt fantastisk (2017), har Kristin Berget etablert seg som en mørkets sangerske (...) Om man smittes av erfaringene i Middelalderen, om man lar diktets blikk gli over i ens eget, fordrer det endring. Det skal ikke være lett å ta innover seg, men det er desto viktigere å forsøke. Få norske poeter sprer smitte med like fin hånd som Kristin Berget.»
- Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet
«Kan hende kan man se hele dette verket, på tittelbladet sjangerbetegnet som et 'langdikt', som en slags meditasjon over noe tidløst. Utvilsomt ikke tidløst i absolutt forstand, men som noe som har å gjøre med de naturgitte betingelsene for livet på jorda: (...) Det er vakkert.»
- Espen Grønlie, Vinduet
«Kristin Bergets nye diktsamling er ei rik oppdagingsferd (...) Det er ein rikdom her, eit ope spel mellom konkrete observasjonar og ei myte-liknande stilisering, som gjer at ein kan bli verande i dette universet, lenge.»
- Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen
«Med sin ømfintlige bruk av lyriske virkemidler som rytme og sceniske utsnitt, får Kristin Berget bokas landskap til å utvide seg, nærmest uten grenser. Innholdet i den oppleves som akutt.»
- Sigrid Elisa Strømmen, Vårt Land
«Resultatet er vent og overtydande.»
«... eit samansett poetisk univers som både er skremmande, inviterande, løfterikt og vent.»
«Gjennom eit ope, strippa og sanseleg språk skapar Kristin Berget eit samansett poetisk univers.»
- Sindre Ekrheim, Dag og Tid
