«Anne Helene Guddal skriver enkle og appellerende dikt mot ensomheten [...] Anne Helene Guddal er en forfatter som ikke viker for de ømme punktene. Så har hun også et redskap med større slitestyrke enn fantasifostre. Og mens jeg leser disse diktene, slår det meg at det er skrivingen, poesien som best fyller rollen som en imaginær venn.»
- Ingunn Økland, Aftenposten
«Guddal er framleis uforsonleg, og dikta skjer rett til kjernen . eller dit kjernen skulle ha vore. Måten ho kombinerer kreativ fantasi og illusjonslaust intellekt på, gir ei sterk påminning om at livet knapt er uthaldeleg utan illusjonane.»
- Merete Røsvik, Klassekampen
«Diktboka til Guddal har eit større perspektiv. Det handlar om litteratur, om dikting, om noko særeige for mennesket: evna til å førestille seg, drøyme, fantasere. I forlenginga av dette ligg den urgamle trongen til å tolke omverda . forstå og gjere den skræmande og vilkårlege naturen menneskeleg . for å kunne overleve. Med ei stram tematisk ramme har Anne Helene Guddal med denne boka i all enkelheit laga stor kunst.»
- Sindre Ekrheim, Dag og Tid
