Eg såg
flodbylgja
koma.
Ho
som kan
drepa.
Eg
krøkte
meg saman
og stod.
---
Og står.
Aasta Bardal vokste opp i skyggen av NS - Nasjonal samling. Gjennom diktene sine setter hun ord på det tusener av andre også må ha kjent på: et utenforskap, en følelse av å bli frosset ut av samfunnet. Alle snudde ryggen til NS-barnet, skriver Aasta i en av dagbøkene sine. Draumen og vona om å bli noko var for alltid knust.
Diktene i denne boka står fjellstøtt aleine. De handler om svik, angst, håp, lengsel, kjærlighet og død - alle livets fasetter. Diktene er tidløse i den forstand at de kan leses av alle som av og til kjenner på utenforskap. Men de får et enda større perspektiv når man kjenner Aastas bakgrunn.
...
Aasta Bardal arbeidet i mange år i familiens gartneri. Hun tok handelsskolen i voksen alder og ble ansatt på AS REKO, der hun jobbet til hun gikk av med pensjon. Som 95-åring debuterer Aasta Bardal med denne sterke diktsamlingen.
