Jo Eggen reiser fra gråbrødrekloster til gråbrødrekloster i Norden. Det handler om steder, skjønt steder kan like mye være ikke-steder. Det blir også en tidsreise, siden disse fransiskanerklostrene ble utslettet av reformasjonen.
I utgangspunktet skulle gråbrødrene være fattige, men deres historie i Norden er paradoksal. De var populære i høye og lave samfunnslag. De var kunnskapsrike og taleføre debattanter som brukte folkets språk. Ideologien deres lå nær protestantismen, og fredsspørsmålet var viktig for dem: de var mot bruk av vold.
Diktene trekker en linje fra gråbrødrene til de nordiske sosialdemokratene av 2025. Ensretting og opprustning er rådende i den politiske samtalen, og en marginalisert fredsbevegelse bevitner fortvilet de massive ødeleggelsene i Gaza. Boka peker på en form for gradvis korrumpering, på idealer som sviktes. Noe viktig mislykkes. Men også diktene mislykkes: de klarer heller ikke å stanse et folkemord.
