Randi Remøy (1938 - 2014) var læreren som etter hvert gikk over i kirkelig tjeneste som diakoniarbeider i Spjelkavik menighet. Skrivegleden fikk hun i ung alder, og hun tok vare på denne gaven og brukte den gjennom hele livet. Eksempelvis korresponderte hun jevnlig med sin engelske pennevenninne i 62 år. I denne boken har vi samlet diktene hennes fra ungdomsår og til voksen alder, sammen med prologer hun skrev til ulike anledninger.
Boken innleder med en fortelling hun skrev i 1976, der hun i vitnes.byrds form ønsket å formidle Guds trofasthet i en vanskelig periode i eget liv.
Varme ord.
Venn!
Vi har alle en lengsel
etter novemberrosen.
Ta imot den
jeg får lov å gi den.
Slik kunne Randi uttrykke seg i diktet som hun skrev i 1976. Og gjennom livet har hun gledet mange med sine «novemberroser»! Gjennom andakter og taler, dikt og prologer fikk hun en stor tilhørerskare, hun formidlet sin kristne tro og erfaringer fra eget liv som nådde inn hos mange.
