Det er nærliggende å lese Øydikt som en fortsettelse av Jo Eggens forrige diktbok Stavkirkedikt. Men så blir de noe mer, bokstavelig talt: de får større radius, geografisk og i tid, og de får større omfang. De blir mer urene, de lar seg besudle av historien. Øydiktene starter også med kirker, denne gangen på Bornholm. Perspektivet er fra første dikt utvidet til å omfatte samtid - det historiske blander seg med reklamespråk og samtidskritikk. Jo Eggen med nytt meisterverk. (...) Han lykkast kort sagt med å skapa dikt der ideologi og finstilt og konseptuelt uttenkt poetisk refleksjon går opp i ei høgare eining. (...) Og slik sett er dette eit meisterverk innanfor den engasjerte lyrikken, som kanskje er den mest krevande sjangeren av alle. Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen Engasjert og energisk lyrikk, umiskjennelig signert en av våre mest originale poeter. Arne Hugo Støland, VG
