Rástegáisá

I første del av boka skriver forfatteren om menneskenes røtter og tilhørighet til naturen, og slik oppstår søken etter forfedrenes tro også i sitt eget liv.
Fra tidligere tider var samenes oppfatningen at naturen og hele verden hadde sjel og levde, noe som forklarer datidens underjordiske figurer og guders eksistens.
I andre del av boka begynner diktet om fjellet Rástegáisá, en helt spesiell plass i Sápmi. Noen områder og fjell var spesielle, hellige plasser, der mennesker ofret og ba om hjelp og lykke.
Sola var den viktigste guden. Den finnes avbildet på runebommer. I tidligere tider betydde vær og vind spesielt mye for folk som hadde sitt levebrød i naturen og for de som vandret mye i naturen.

Šiella, den den lille grønne steinen som forflytter seg fra toppen av fjellet til foten av fjellet, er veiviser for oss gjennom tidenes reise, viser oss årstider, hellige plasser og tidligere generasjoners måter å ære og bevare naturen på.