Jorunn Aanderaa (f. 1934) ga ut tre eksperimentelle dikt- og prosabøker fra 1966 til 1969, beveget seg i utkanten av Profil-miljøet og er avbildet sammen med Heggelund, Haavardsholm, Køltzow, Obrestad, Solstad m.fl. på det legendariske «trappe-fotografiet» fra Trondheim i 1967. Bøkene var kontroversielle, men ble applaudert av kapasiteter som Paal Brekke og Einar Økland. Forfatteren var også gjest i tv-studioet til Haagen Ringnes i 1966; en oppmerksomhet som ble ytterst få debutanter til del.
Det som fremfor alt slår en ved gjensynet med Aanderaas forfatterskap, er at hun snarest burde skrives inn i litteraturhistoriene som en av konkretismens norske pionerer. Debuten Hansen på jorden utkom i 1966, samme år som Jan Erik Volds HEKT og Helge Rykkjas BOK. Vold hadde året før debutert med grafisk oppstilte dikt i mellom speil og speil, men Aanderaa går ett skritt lenger. Hun nøyer seg ikke med å lage nybarokke figurdikt, men lar poesien ta steget over i et intermedialt felt hvor tekst og bilde er likestilte uttrykk.
Nå er Aanderaa bokaktuell for fjerde gang. Rat-a-tat-tat! rommer tekster fra alle de tre første samlingene, samt en sekvens med dikt som aldri før har vært publisert. I et nyskrevet etterord går Eldrid Lunden gjennom resepsjonen av Aanderaas tre 1960-tallsbøker.
