Den 10. juni 2026 er det 100 år siden lyrikeren Arnold Eidslott ble født. Fra debuten i 1953 med Vinden taler til den døve og til Postludium (2012) skrev han 27 diktsamlinger. Både form og innhold gjennomgår store endringer i denne lange perioden. Kosmisk undring, skarp kulturkritikk og religiøs inderlighet blir kombinert på stadig nye måter. Men et tema går igjen i alle fasene av forfatterskapet: Skildringen av krigen, menneskehetens store forbannelse, satt i gang av brannstiftere, som han formulerer det. I skildringen av krigen legger han perspektivet konsekvent til skyttergravene, til kirkegårdene, krigsenkene og de farløse barna som krigen etterlater seg. Enkene som ennå ikke vet at de er enker, kan bo i Dresden eller Rouen, de henger opp klær og venter at mennene skal komme hjem. Skjelettene på de store slagmarkene er uten uniformer og nasjonalitetsmerker. Til fyrster og demagoger på toppen stiller Eidslott alltid det samme spørsmålet: Hvilket mål kan rettferdiggjøre drapet? Dette utvalget følger krigstemaet gjennom alle Eidslotts perioder, og viser hvordan den samme tematikken utfolder seg på nye måter. Mot disse redslene stille Eidslott opp det gode møtet mellom mennesker, der hvert håndtrykk føder en stjerne.
