I diktsamlinga Sandtid skriv forfattar Liv Paulsen om menneske og om relasjonar mellom menneske i ulike faser av livet - ut frå tanken om at det er no vi lever; no som er vår tid. Det hastar med å sjå og pusse fram glansen hjå kvarandre før tida renn frå oss. Som ei naudsynt motvekt mot aukande polarisering og hatytringar mellom ulike grupper i samfunna våre, og mot avstand mellom folk og folkeslag. Vi treng nærleik, ikkje avstand.
«En sanselig reise i indre landskap og gjennom kjærlighetens irrganger. De følsomme og kloke diktene oppfordrer til respekt for enkeltmennesket lokalt og globalt, og minner oss om å leve oppmerksomt og nært oss selv og dem vi er glad i. Kjøp boken og la den ligge på nattbordet!»
. Kristin Bae Mysen, forfatter
«Liv Paulsens vakre ord og formidlingsform har en enkelhet og en nerve som griper meg og tar meg inn i en verden der tida går saktere og sansene skjerpes. Ordene hennes bringer fram følelser, gjenkjennelse, erindringer og ettertenksomhet.
Liv Paulsen beskriver menneskemøter på tvers av generasjoner og erfaringsbakgrunn, og viser hvordan vi mennesker på ulike måter er betydningsfulle i hverandres liv. Ulike, men like mye verdt.
I fellesskap former vi den verden vi lever i, og vi må ikke glemme å være til stede i dette nå som er vårt øyeblikk på jorda. I en tid der alt går stadig raskere; og hvor «Jaget etter meir av alt», som forfatteren skriver i diktet «Det Vesle», stjeler tida og oppmerksomheten vår; uttrykker hun det så enkelt og fint: «hjelp meg til å vere nøgd, hjelp meg å elske det vesle i verda med stort frimot.» Jeg syns hun viser en evne til nettopp det, gjennom diktene sine. Og varsomt sier hun til oss: vær nær, bry deg, se hverandre.»
. Unn Holvik Stenersen, billedkunstner og frilans tegnspråktolk
