Bhanu Kapil ble født i England av indiske foreldre i 1968. Som barn flyktet moren hennes fra volden under delingen av India og Pakistan. Minnene derfra dukket stadig opp under Kapils egen barndom.
Schizofren (2011) er en diktbok laget av restene etter en mislykket roman - en fortelling som ikke lot seg fortelle - og et forsøk på å utforske de psykologiske ettervirkningene av Delingen i diasporaen.
«I noen år prøvde jeg å skrive et epos om Delingen og dens tverrgenerasjonelle effekter: den høye forekomsten av schizofreniblant diasporiske pakistanske og indiske befolkningsgrupper; den parallelle sosialhistorien med familievold,relasjonsforstyrrelser og så videre. [...] Den natten jeg innså at boken min var mislykket, kastet jeg den - i form av en notatbok, et håndskrevet siste utkast - ut i hagen ved huset mitt i Colorado. Julaften 2007. Det snødde den vinteren og ut over våren; før det ble virkelig varmt i været reddet jeg notatene og begynte å skrive igjen, ut fra fragmentene, setningene og linjenesom fortsatt var leselige på de forvridde, morkne, men merkelig stive sidene.»
Bhanu Kapil har tilbrakt det meste av sitt voksne liv i USA, hvor hun har gitt ut bøkene The Vertical Interrogation of Strangers (2001), Incubation: A Space for Monsters (2006), Humanimal: A Project for Future Children (2009), Schizophrene (2011) og Ban en Banlieue (2015). Nå er hun tilbake i England hvor hun ga ut How to Wash a Heart på Liverpool University Press i 2020. For denne mottok hun T. S Eliot Poetry Prize 2020.
