«Når jeg kommer over denne kneika, oppdager jeg likevel alltid noe uventet og berikende. Høvrings poesi snakker ad omveier, gjennom noe annet. Et bilde, en klang, en stemning - gjentagelser som skaper strukturer. Dette kan selvfølgelig sies om annen poesi også, men opplevelsen av å lese Høvring utmerker seg på dette viset. Diktningen hennes er langt fra lettkjøpt. Den kommer kanskje fra sida, men den plasserer seg midt i litteraturen og midt i livet.»
- Katrine Heiberg, Morgenbladet
«Poesiens ord kan berøre naturens anelse om sitt eget livsløp, uten å redusere det, og alt det andre tenkelige. Mona Høvring lykkes med nøyaktig dette, i ei berørende og betydningsfull bok.»
- Sigrid Elise Strømmen, Vårt Land
"Høvrings dikt snur det antroposentriske perspektivet i kristendommen og antyder at alt fra kortnebbgåsa til døgnflua kan være jordas salt. Med andre ord: Alle er kanskje nødvendige for at kretsløpet skal bestå – for at livet på kloden skal bestå – konsist og underfullt uttrykt, med et overskudd av mening få norske poeter er i nærheten av."
- Tom Egil Hverven, Klassekampen
