Slik en struts betrakter sine vinger - et dikt

Slik en struts betrakter sine vinger er Steens syvende diktsamling. Det er et langdikt om løping, om Grete Waitz og om døden. Diktet åpner med jegets beundring av Grete Waitz. I og med at jeget har en muskelsykdom, går han inn for å styrke muskulaturen gjennom å kopiere Grete Waitz' løpestil. Han løper, etter råd fra legen, for å utsette degenereringen av muskelcellene. Det ligner desperasjon. Etter hvert som Grete Waitz blir syk og nekter å skjule sin sykdom, søker han å kopiere også dette.

I Slik en struts betrakter sine vinger kombinerer Steen egne erfaringer med nær samtidshistorie. Det er et langdikt som bruker fortellingen, det biografiske og det billedskapende i en original og uventet form. Diktet står i slektskap med hans forrige diktsamling, Kveita, som Jan Erik Vold har kalt "ei original diktsamling som ikkje liknar noko anna vi har på norsk.» (Dag og Tid)