Liva er skjør, liten, og samtidig så stor.
Stor fordi hun må, og samtidig så liten, fordi hun føler å ikke finnes.
I «STRØ (om Liva), forsøker forfatteren å finne frem til stemmen hennes,
og løfte alt det tause hun bærer ut i rom hvor hun kan høres.
Ut, med skrubbsår og skam.
Ord, som bærer et mørkt ønske om selvutslettelse,
men også med lysende håp, når noen ser, lytter,
tror, og synger et lite lys stort.
Å skrive om barn som lever tett på psykisk syke foreldre, rusavhengige eller andre elementer som påvirker kvaliteten på oppvekst og omsorg, er viktig. «STRØ (om Liva)», er en bok som vil berøre sterkt, og kanskje treffe de som jobber med barn og unge spesielt. Dette er Oskar Fiske Pettersen sin femte diktsamling. I 2016 kom han ut med den kritikerroste samlingen «Periculum in Mora». Pettersen er bosatt i Tønsberg, men er opprinnelig fra Frei, i Kristiansund kommune på Nordmøre. Oskar Fiske Pettersen var også representert med diktet (håp), i Aschehougs antologi «Mer Ren Poesi», 2017.
