Eivind Aalen Øi debuterer som poet med diktsamlingen Sy oss inn i duken.
Diktene handler om å være i en privilegert posisjon, men også om å være sårbar. Å være en del av klimaforandringene, men samtidig ikke helt ta det inn over seg. Boken er dessuten en undersøkelse av hvordan identitet blir til gjennom språk, og hvordan språket formes av identitet, familie, oppvekst.
Det finnes i diktenes billedbruk en lengsel eller dragning mot opphøret, døden, i skildringen av oppvekst og barndom. Skam er dessuten et sentralt motiv, særlig knyttet til den privilegerte posisjonen jeget vet at hen innehar. Skammen er i Sy oss inn i duken knyttet til naturen, ødeleggelsene vi påfører den, menneskenes påvirkning på kloden. Diktene speiler på et vis den nummenheten som kan treffe oss alle i møte med store kriser, slik klimaforandringene er.
