Skral dikter synger ut:

Alt Tønseth gjør, gjør han med humor. Også når han fortsetter å granske en kropp som blir stadig mer bedrøvelig. Han skriver en slags sykejournal på vers, underfundig og elegant, med innslag av lange prosadikt. Det er stil over måten han tar avskjed med håret på, etter at cellegiften har gjort sitt: Jeg sier mitt hår farvel/ på høvisk fransk maner/ Adieu cheveux /Adieu cheveux.