Tanker på ei trampoline

Tanker på ei trampoline er tanker som ble til i en periode av livet som var ekstra mye opp og ned. Men selv om tankene er mine, velger jeg å tro at andre kjenner seg igjen i dem, derfor tror jeg at de er verdt å dele. Disse tankene blir ofte omgjort til konkrete bilder, som ei trampoline, en orm eller små bobler. Boka starter ganske pessimistisk, går via usikkerhet til et håp om noe bedre der jeg innser at jeg må jobbe med meg selv for å få dette til. Er det ikke slik vi ofte har det?