Å gå forbi et hus hvor en kjær en gang bodde, eller sitte på en gammel tram og tenke tilbake på tidlige barneår, kan gi rike opplevelser. Om du stanser i vårlyset, og lar kusymra fange blikket ditt som en sol under en heller, eller lar musefar rundt foten til ei lita vinterbjørk vekke din undring, har du gitt storheten i skaperverket en sjanse. Jeg er full av respekt for jenta som vil at symrene må få stå til de visner. En aktiv blåmeis på fuglebrettet, eller nabokattens forunderlige opptreden tidlig en morgen, kan være god underholdning. Vår kultur er skapt av et folk i hverdag og fest; den krumme ryggen bak plogen, åket over skuldrene og høgmessen på søndag. Selv om dagene ofte var vanskelige, lå der alltid et håp på lur om en ny og bedre morgen. Morgenen kan speile seg i tiden som ligg att. Dette er noen tanker og opplevelser jeg har ønsket å formidle gjennom diktene i denne boken.
