Betegnelsen «usømmelig kvinne» brukes ofte ironisk i Sør-Asia i feministiske og litterære sammenhenger for å beskrive den moderne kvinnen som bryter med tradisjonelle kjønnsnormer. I praksis handler det om at en kvinne som blir gjort til et avvik – en kvinne som snakker, er seksuelt selvstendig, politisk ulydig og rasende – ofte blir kalt skamløs, uskikkelig og syndig. Kvinnesaksforkjempere bruker betegnelser som «usømmelige kvinner» for å vise hvordan motstand blir demonisert, og hvordan demoniseringen kan være et tegn på styrke. Kvinner oppfattes som farlige fordi de utfordrer æreskulturen og nekter å være lydige, anstendige eller sosialt underordnede. Det er viktig å rette søkelys mot diktere fra randsonen av sørasiatisk feministisk poesi fordi de dominerende feministiske diskursene ofte universaliserer og orientaliserer kvinner i det globale sør. Disse dikterne fra periferien representerer en feminisme som bryter med vestlige perspektiver.
Denne antologien presenterer for et norsk publikum dikt fra India og Pakistan som opprinnelig er skrevet på urdu, hindi og marathi. Følgende diktere er med i antologien: Kishwar Naheed, Fahmida Riaz, Parveen Shakir, Zehra Nigah, Nighat Sahiba, Jameela Nishat, Hira Bansode, Jacinta Kerketta og Sushila Takbhaure.
Gjendiktning og med etterord av Astri Ghosh
