5
«Et samlet forfatterskap innbrakte Louise Glück (født 1943) Nobelprisen i litteratur for 2020, og da Vill iris utkom i 1992 ble den tildelt Pulitzer-prisen. Det er denne som nå er tilgjengelig på norsk. Jeg har ikke lest originalen, men så lenge Oktober holder seg med så kompetente oversettere som Ingvild Burkey, så savner jeg ikke det. Dette er en nobelpris verdig, og som all god diktning etterlater den leseren som et spørsmålstegn … Diktene har så mye eksistensiell undring i seg at det holder med et par om dagen. Sånn sett er dette en bok som varer lenge … Takket være forfatterens evne til å reflektere over tilværelsens uløselig gåter, er Vill iris en diktsamling som lever lenge i leseren»
- Fartein Horgar, Adresseavisen
«Vill iris er preget av en nesten mirakuløs forestillingsevne, visjonær i sin disponering av poetiske utsagnsposisjoner», skrev den norske poeten Casper André Lugg her i avisen da Glück ble tildelt Nobelprisen i fjor. Enhver som tar steget inn mellom disse to permene, vil føle på denne kvaliteten. Det er altså fullstendig svimlende å befinne seg i en tekst hvor alle disse skapningene snakker … Som leser kjenner man det krible - i fantasien, i tanken, i livsfølelsen, ja overalt … Hvem trenger Beckett når det korte glimtet av lys mellom fødsel og grav kan granskes på en så vidunderlig sår, varm og gledesfylt måte som dette, tar man seg i å tenke. Før man nok husker at Beckett hadde litt glede og varme, han også. Men at Svenska Akademien ikke traff noe dårligere i 2020 enn de gjorde i 1969, det er man trygg på etter å ha lest Vill iris»
- Bernhard Ellefsen, Morgenbladet
«Nobelpris-vinneren serverer renskåren poesi om vårt forhold til døden … selv om disse diktene tar på seg blomstens språk og verdensanskuelse, er stilen så langt fra et poetisk ‘blomstrete’ språk som du kan komme. Dette er hard, renskåren poesi om livets vanskelige premisser og mange paradokser … Det er dikt som undersøker måter for hvordan vi kan gå nettopp døden i møte uten å flykte fra den, late som om den ikke er der, eller fornekte den. Vill iris, solid gjendiktet av Ingvild Burkey, er et glimrende eksempel på hvordan disse tankene kan skildres»
- Endre Ruset, Vårt Land
