En ung kvinne ser et teaterstykke om murens fall og er den eneste sorte kvinnen i en fullsatt teatersal. Hun sitter med kjæresten sin ved en badeinnsjø i Brandenburg og ser fire nynazister komme mot dem. På et hotellrom i New York ser hun Trump vinne valget og kjenner på en økende frustrasjon over tidsånden.
I en roman skrevet i intervjuform, forsøker den navnløse hovedpersonen å finne sin egen identitet. Mellom lange netter i Neukölln og en kasse med gamle fotografier, prøver hun å forstå sin familie: Hennes mor, som var punker i DDR og aldri fikk den friheten hun drømte om; hennes mormor, som fant frihet i tilværelsen som partisoltat; hennes far, som ble sendt fra Øst-Tyskland tilbake til Angola - og hennes tvillingbror, som kastet seg foran toget som 17-åring.
Olivia Wenzels originale debutroman handler om livsglede, ensomhet og knuste hjerter - om rollene som samfunnet tildeler deg, og om jakten på noe, og noen, å speile seg i.
