Adventfjorden

Yngvild har forlatt livet hun kjenner for å forske på en liten, hardfør plante på Svalbard: Saxifraga oppositifolia. Gifteringen har hun tatt av seg, i bagasjen ligger floraen hun har fått fra en kollega. Sammen med Pia, Nora og Conny, måler hun opp transekter i det karrige terrenget, utstyrt med rifle og matpakke. Sekkene fylles med planteprøver, notatbøkene av koordinater. Forskerne snakker om hetebølgen på fastlandet, der er Mikkel som sa at han ønsket seg barn, som dro ut med båten og telte døde sjøfugler i skjærgården. På øyriket flyr polarmåker og rødnebbterner. Elva bukter og forflytter seg, river med seg et dyr, en bil. Isbjørn og reinsdyr beveger seg gjennom landskapet, en ung kvinne er meldt savnet.

Skyteskiven er det eneste hun ser. Hun trekker av, kjenner kraften fra rekylen i skulderen, kulene som projiseres, fjellveggen som gjaller, skuddenes ekko, ekko.