Langt borte fra den såkalte sivilisasjonen. Denne boken er en roman som beskriver livet til en norsk forstmann i Nigerias villmark i perioden omkring frigjøringen i 1960 og de påfølgende år: Den meget enkle og spennende tilværelsen langt borte fra såkalt sivilisasjon. Slitet under en brennende sol på savannene sør for Sahara, det yrende dyrelivet, de mange stammene og deres fargerike seder og skikker, møter med brutale banditter og romantiske røvere, u-hjelpens tvilsomme virkning og selvgode dogoodere, og hvordan det hele ender i en blodig tragedie når stammefeidene blusser opp igjen, og kulesprutende automatgevær erstatter tidligere tiders bue og piler. Det meste av fortellingen er hentet fra virkeligheten. Selvopplevd av forfatteren eller hans kamerater. Noe er diktet, men i samsvar med den aktuelle tids virkelighet. INGVALD GODAL er utdannet sivilingeniør ved siden av befalsutdannelse og Forsvarets Høgskole. Han har tidligere utgitt bøkene Zaki (1965), Barna fra Santana (1971), Det blåser i Grenseland (1984), Jeg vil dø vakker, Litauen (1993 og 2006) og Tsjetsjenia - der enkene blir selvmordsbombere (2003). Godal har flere års erfaring fra arbeid i en rekke land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, bl.a. som leder for Lutherske Verdensforbunds hjelpearbeid i borgerkrigen i Nigeria 1969/70. Han har vært ordfører i Vinje Kommune, statssekretær i Miljøverndepartementet og stortingsrepresentant for Telemark i perioden 1985-2001. For sin innsats i den baltiske frihetskampen er han tildelt Litauens Frihetsmedalje, den såkalte 13. januar-medaljen.
