5
«Mesterlig mareritt! ... Djønnes prosjekt minner om de mørkeste av sagaene, der hevn og ætt driver alt mot undergang, men hinter også til splatterfilmens- og sjangerlitteraturens verden. Myter og folketro står sentralt når grensene mellom levende og døde viskes ut. Denne dobbeltheten – mellom det høylitterære og sjokkerende rå – er romanens største kvalitet ... Det er sjelden en norsk roman oppleves like fysisk ubehagelig .... ikke ulikt de beste bøkene til forfatterne Cormac McCarthy og Jan Roar Leikvoll ... Sagt på en annen måte: 'Alt et' gnager seg inn i kroppen som et åtseldyr og slipper ikke tak før siste side er lest. Dette er virkelig feel-bad på sitt beste. Du er herved advart.»
- Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG
5
«Djønne byr i denne, som i den forrige romanen, på en tur til helvete på første klasse … Djønne er rett og slett en strålende skildrer av norsk natur. Men så var det dette mørke menneskesynet. Har vi å gjøre med en form for naturlyrisk ‘black metal’? … Hvem hadde trodd at groteske slektssagaer skrevet på litt gammeldags nynorsk var den nye sideren?»
- Knut Hoem, NRK
«I en korthugd, rytmisk og poetisk stil pisker Djønne handlingen fremover … ‘Alt et’ har egenart i bøtter og spann. En så uregjerlig, gåtefull og vital roman er det lenge siden jeg har hatt mellom hendene.»
- Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
«Horror møter poesi i Leander Djønnes forrykende, mytiske univers … det [er] en grandios vilje – og evne – til å drive handling og språk ut i det ytterste, som gjør dette til en helt spesiell roman … ‘Alt et’ er handlingsdrevet og svært spennende … Djønne tar effektivt i bruk grep fra horrorsjangeren når vi mot slutten får noen forrykende, nervepirrende scener … Språket er sanselig og visuelt … Leander Djønne har valgt forfatteridealer blant de ypperste, og gjør på ingen måte skam på dem.»
- Espen Stueland, Klassekampen
«Årets roman grip som ei klo rundt magen … Språket til Djønne er vakkert. Det finst eit sug i rytmen, i språket, i historia, og eg heng med i romanen til den siste bitre ende.»
- Marta Norheim, Morgenbladet
