Dette er årets franske sensasjon på bokmarkedet. Det
er en selvbiografisk roman, en datters fortelling om livet med en alkoholisert
mor og om morens selvmord. Den har fått en rekke priser i Frankrike og har
solgt over 200.000 eksemplarer på noen måneder.
Beretningen følger Lucile, som er Delphine de Vigans
virkelige mor, gjennom barndom og oppvekst. Hun var én av i alt ni søsken i en
familie som i det ytre virker preget av overskudd og kjærlighet, men som
hjemsøkes av tragiske dødsfall ved flere anledninger. Så følger vi henne som
ung hustru, som labil og uortodoks småbarnsmor, fabrikkarbeider, sekretær og
prøvende akvarellmaler, hvor hun stadig konsumerer større mengder hasj og
alkohol, fram til hun som sekstienåring velger å ta livet av seg.
Det rulles opp et bilde av et stort mørke, knyttet til
familieoverhodet, forleggeren Georges (Luciles far, forfatterens morfar) og
hans angivelige seksuelle overgrep mot sine døtre.
