«Med presisjon avsløres fortiden litt etter litt og gir dybde og ny erkjennelse til romanens nåtidspunkt.»
«Boken er både øm og barsk. Det er en god kombinasjon.»
- Anne Cathrine Straume, NRK
«Uansett kor du er i sommar, vil denne dirrande og draumeaktige romanen gi deg ei kjensle av intens hete. Ei mor ligg for døden, skogen gror igjen og ein ponni forvillar seg inn på kjøkenet.
Jens M. Johansson har skrive ei vakker og rørande bok om sorg, mødrer og minne – og den vanskelege avskjeden.»
- Cille Biermann, NRK
«Bare la dem komme» er en god bok og en befriende sjangerlek.»
«...et virkelig godt morsportrett...»
- Eilif Guldvog Hartvedt, Aftenposten
«Det dynges ikke på med katastrofer og høye rop om omsorgssvikt, men det skinner tydelig nok gjennom at her har vi med to liv som på langt nær har gått på snorrette skinner. Uten at noen av de to hovedpersonene fordømmes av den grunn. Det er noe av styrken ved romanen også: fraværet av moralistiske anfektelser. Her møter vi stort sett bare levd liv, ikke anklager om hvem som gjorde gale ting.»
- Jan-Erik Østlie, Fri fagbevegelse
En nydelig bok, som til tross for sin lavmælte tone sitrer av intensitet […] like brutalt som vakkert.
- Leif Gjerstad, Leffes lab
«Jens M. Johanssons åttende roman er blant hans beste.»
- Marius Emanuelsen, DN
«Jens M. Johansson skriv med innsikt om avsondra menneske.»
«… boka ovrar seg som ein mosaikk av informasjon, og ein får eit inntrykk av at den siste biten av informasjon framleis er den nest siste. Det står noko att.
Mange av minneglimta er veldig gode, ved at dei opnar opp eitkvart for lesaren.»
«...lesaren vert overtydd utan å tenkja over det.»
- Odd W. Surén, Dag og Tid
