Barnejegeren

Ida er psykologspesialist og lever med en urovekkende følelse av at verden er i ferd med å gli unna henne. En dag blir en jente i åtteårsalderen meldt savnet i fjellet, og mens letingen pågår, reflekterer Ida over samtalene hun har hatt med jenta tidligere. Ida har selv en voksen datter som er rusmisbruker, og hennes mange forsøk på å forstå og å nå fram til datteren får betydning for hennes møter med andre mennesker. På en intens og finstemt måte belyser romanen dype språkløse områder i vår tids kommunikasjon og livsfølelse.