En søndag i juni 1930 er den unge, vakre enken Magda Reber og datteren hennes på en båttur til Bygdøy.
En av de andre kvinnene om bord, den mannhaftige, usjarmerende drømmeren Sigrid Ravnegård, nøler knapt. Hun har funnet den hun trenger. Noen få dager senere banker hun på døra til enken. Hun har med seg alt hun eier i livet, blant annet en merkelig, kvadratisk koffert.
Basunen forteller om hvordan de to kvinnene realiserer en stor drøm. Den handler om et intenst vennskap, Norges første kristelige plateselskap og pinsevekkelsens framvekst. Den handler om to evangelistbrødre som har gitt hverandre sine etternavn, og om en stor kunstner og hennes datter. Om troen som frelse eller forførelse, frigjøring eller fangenskap.
Med denne romanen har Tor Edvin Dahl tatt opp igjen tråden fra ”Guds tjener” (1973), der han beskrev norsk vekkelseskristendom mer nærgående enn noen før ham.
