Beileren

Gjertrud blir invitert i romjulselskap på Storset, der hun blir stormkurtisert av en ung herre, sorenskriversønnen Ole Henrik Lund. Han er flott, men mye yngre enn henne, og hun lurer på hva han egentlig er ute etter. Det er tydelig at noen har fortalt ham noe om henne, og at det ikke har stort med sannheten å gjøre. I påsken vil Klara ha henne med seg opp på setra for å å «arbeide», bare de to, men det viser seg at den unge fruen har helt andre planer. - Noen sa at De visste å svare for Dem, sa herr Lund. - Så Ola mener at jeg er nebbete og har en giftig tunge? Dette begynte å bli interessant. Hva i all verden hadde Ola sagt til herr Lund? Hadde han rett og slett «lovet» henne bort?