Blå fioler

Ester klarer seg utmerket godt alene – uten mann. Hun har en sønn, hun har kattene og hunden. Men det er mai og det er forventning og forelskelse i luften. Innen måneden er omme, har Ester møtt en mann. Det hun ikke vet, er at mannens forrige kvinne er like sjalu som ondskapsfull … Peter og Jo blir vitner til en hundekamp, og Peter blir rasende over den respektløse behandlingen av hunden. Han bestemmer seg for å redde den – hvis det ikke er for sent. "Peter satte seg på huk foran hunden. Han maktet ikke å få noen oversikt over skadene. Kroppen var blodig, full av rifter og sår, men da han bøyde seg helt nær, kunne han høre at den pustet. Det var nok for ham. Han snakket forsiktig og trøstende til dyret, prøvde å få hunden til å forstå at han ville den godt. Kanskje gjorde den det også. Dyret prøvde å løfte hodet, før det sank utmattet sammen."