Boka handler om Monica som opplevde den autoritære kommunismen, og de mange sidene av Nicolae Ceausescus Romania. Fra optimisme i 1960- og 1970-åra, til fattigdom, sult og nød på 80-talet, før diktatoren ble styrta og henretta sammen med kona i 1989.
Den gangen skulle hun ikke mene noe, ikke snakke, ikke reflektere eller tenke, heller ikke forstå eller bry seg, bare jobbe og ti stille.
Monica er ikke lenger undertrykt, sulten og redd, eller politisk analfabet, og nå har hun skrevet bok. For mange år etter revolusjonen var det fremdeles mye hun ikke visste eller forstod, og den norske medforfatteren mente at historiene hennes måtte frem. Han satt selv med spørsmål etter 10-år med kommunisme i øst, ikke minst om denne figuren og verdensmannen, Ceausescu, som var helt ulik alle andre kommunistledere.
De to får fram nye perspektiv når de undrer seg over det som skjedde etter andre verdenskrig, som at landa i øst ikke ble frie, men okkupert på ny, av Sovjetunionen. På en tur til Romania holder de frem sin personlige, utforskende og reflekterende gjennomgang, ikke bare av hva som skjedde, men hvorfor.
Boka er også blitt til med et alvorlig verdenspolitisk bakteppe, for det er dessverre ikke tvil om at i store deler av verda er demokratiet trua av sterke, autoritære krefter. Derfor er denne boka også en påminning om hvor viktig det er å ta vare på frihet og demokrati.
