Blodsbånd

Endelig er det duket for hedersfest til ære for Lucie og Ditlef, som nå er rette ektefolk. Mens Ditlef holder tale, blir det oppstandelse i forsamlingen. Noen har sett en skikkelse som nærmer seg huset, og folk tror det er fare på ferde.

«Se der!» var det med ett en mann som utbrøt. Han satt ved kortsiden, under vinduet.
Flere strakte hals, og noen reiste seg halvveis opp. «En mann …» Lucie oppfattet enkelte ord. «… svartkledd …» «… kappe …»
Det var som om hun visste hvem det var, selv om hun ikke kunne se noe som helst fra der hun satt. Hun skottet rundt seg, og så flere andre flakkende blikk.
«Kan det være røvere som lusker rundt? Det er ingen hemmelighet at mange av byens fiff er samlet her i kveld.» Han snakket som vanlig lavt, og det var neppe mange andre enn Lucie, Karen Malene og de nærmeste som kunne høre ham.
«Røvere?» En mann ved kortveggen hadde snappet opp muligheten. «Det er røvere som er på ferde! Røvere!»«Hjelp, vi blir ranet,» ropte fru Alhel.