En modig, ærlig og usentimental bok, nesten ubehagelig sår i sin vilje til å blottstille.
Jamaica Kincaids bror Devon døde av AIDS den 19. januar 1996, i en alder av trettitre år. Kincaids poetiske og ofte sjokkerende ærlige gjengivelse av brorens liv og død, er også en historie om hennes familie på øya Antigua. En famille der den ruvende og til tider truende skikkelsen av forfatterens mor, står i sentrum. Broren min er en uforskjønnet skildring av et liv som endte for tidlig, og den forteller mye om de vanskelige sannhetene som finnes i hjertet av alle familier.
«Til syvende og sist er det dette memoaren handler om: kløften mellom den personen vi kunne ha vært, og den vi på en eller annen måte, ofte uforklarlig, har blitt. Den handler om å dra, om å etterlate mennesker, om å være en fremmed i sitt eget hjem, for sin egen familie. (-) Denne rike, komplekse boken er memoarene til en flyktning som aldri har vært i stand til å glemme hvor hun kom fra.»
Anna Quindlen, New York Times Book Review
«Enkelt sagt: forfattere ønsker seg perfekte lesere, men lesere ønsker seg enda mer perfekte forfattere - og finner dem sjelden. Med denne memoaren, er Jamaica Kincaid så nær perfekt som det er mulig å komme.»
Carolyn See, The Washington Post
