«Harstads språkfølelse er av det sjeldne.» Aftenposten
Det er 1999. Det er det siste året før fremtiden begynner. Her i denne verden finnes Mattias. Han er gartner, han er født samme natt som månelandingen fant sted i 1969. Det han vil mest av alt, er å ikke være i veien for noen, være anonym, et velfungerende tannhjul i verden. Han har vært sammen med kjæresten i over ti år, han har en jobb han elsker, en eske utslitte bøker om romfart. Han har en kompis som har fått spillejobb på Færøyene til sommeren, og han har sagt ja, han skal bli med, under påskudd av å være lydmann, noen må jo styre lyden. Egentlig skal han hjem igjen uken etter. Men det skal så lite til før alt ramler sammen. Heller du et glass vann i havet, så renner det over. Det skal bli lenge til du kommer hjem igjen, Mattias. Lenge. Du skal nesten forsvinne.
