De fredløse

Elise engasjerer seg sterkt i det som skjer med taterne etter at løsgjengerloven trer i kraft, og kan ikke la være å skrive en historie om dem. Det får katastrofale følger for henne og familien. Hilda begynner å finne seg til rette som enslig, og får ha Gabriel mer hos seg. En kveld hun lar Anders passe ham mens hun går et ærend, banker en uventet gjest på døren. Veien hjem blir lengre og tyngre enn Kristian hadde kunnet drømme om, og når de hjemme får nyss om at han slett ikke er i Amerika, begynner de virkelig å engste seg for hvor det kan ha blitt av ham. «Abram snudde seg mot Elise da hun sa navnet hans, og fikk et fiendtlig uttrykk i de mørke øynene. «Å vi'rru med meg?» «Jeg er kommet for å spørre deg om du skulle ha sett noe til broren min på den anstalten på Jæren.» Øynene hans smalnet mistenksomt. «Åssen det?» «Jeg lurer bare på om en av de to sjømennene du snakket om, kunne være ham.»