Jeg er Hanja. Jeg har det ikke så bra. Livet var fint før, det var det. Men det tok slutt, det fine altså. Så jeg kastet meg gjennom et utstillingsvindu. Også våknet jeg opp på den andre siden, her på Varden - med 160 sting i kroppen. Her er det ikke akkurat som utenfor, det skal være sikkert og visst. Folk er jammen gale. Problemet mitt er at jeg ikke helt skjønner poenget med å være her, i live. Bortsett fra Stetson, da. Han gjør livet litt bedre. Og Odin. Og Moffa og Maria. Og Engelen. Men bortsett fra de er det ikke så mye å leve for. Jo, kanskje Freiner. Og Hedda. Og stormsenteret og Tussi og Formel og Ruben og Jørgen og Reza. De krydrer i hvertfall tilværelsen, kan man si. De gales hus er en roman full av dramatiske hendelser og skjebner, men også episoder og personer som er skildret med stor humor og varme. Karin Fossum ivaretar sine personer med stor varme og innsikt.
