DE VERGELØSE er et knytteneveslag mot mishandlingen av bortsatte barn, og tegner smertefulle og håpløse bilder av barn som sviktes av voksensamfunnet. Igjen tomler Scott med tankene om den allmektige Guds tilstedeværelse eller fravær i en ond og nådeløs verden. De vergeløse er fortellingen om Albert - og de andre barna på Flugum. Samtidig er det fortellingen om alle som lider overlast og som er maktesløse overfor mennesker og systemer hvor man lukker øynene for uretten og overgrepene man vet foregår, av frykt for konsekvensene. Boken vakte voldsom debatt, og Scott ble beskyldt for å overdrive. Kritikere hevdet at slikt ikke foregikk i Norge. I.etterskriftet imøtegikk Scott dette ved å referer saker fra media og fra brev han hadde mottatt fra personer som selv hadde vært «vergeløse». Som for å underbygge alvoret i saken, valgte han i 1946-utgaven (teksten i denne nyutgaven) å stryke den lykkelige slutten fra 1938-utgaven.
Midt i dette mørke og håpløse evner Scott å slippe inn lys, godhet og varme gjennom flere av relasjonene barna imellom. Nok en gang er det de små og kuede som er heltene, som evner å vise den solidariteten, omsorgen, medfølelsen og opp.ofrelsen som de voksne omsorgspersonene skulle ha vist. De som har så lite er i stand til å dele og bære hverandre. De voksne ansvarlige levnes liten ære.
