David Foster Wallaces etterlatte roman er et mesterlig vitnesbyrd om oppløsning.
Jon Rognlien, Dagbladet (Terningkast 6)
Da David Foster Wallace døde i 2008 etterlot han seg et uferdig manus til et romanprosjekt - Den bleke kongen. Dette var noe han hadde arbeidet mer eller mindre sammenhengende med siden utgivelsen av Infinite Jest i 1996.
Noen måneder etter forfatterens død i september 2008, gikk agenten hans gjennom det som fantes av etterlatte papirer. På skrivebordet fant hun en sirlig ordnet manuskriptbunke med tolv kapitler på til sammen over 250 sider. Man fant etter hvert mer materiale, og Wallaces redaktør, Michael Pietsch, begynte å sette det sammen til en mer komplett romantekst, som nå altså er utkommet.
I sitt forord til boken skriver Pietsch: ”Alle som jobbet sammen med David vet hvordan han motsatte seg det å la verden få se et arbeid som ikke var gjennomarbeidet nok til å møte hans egne, strenge standarder. Men en ufullendt roman er det vi har, og hvordan kan vi la være å se? David er dessverre ikke her for å hindre oss i å lese, eller tilgi oss for at vi vil det.”
Den bleke kongen er en roman som neppe er en roman i tradisjonell forstand, men mer en løst sammensatt samling bak- og forgrunnshistorier om et knippe mennesker som jobber ved skattemyndighetenes kontor i Illinois, en jobb som etter alt å dømme er preget av den mest sjelfortærende kjedsomhet, men som altså likevel, i Wallaces fantastiske prosa, vekkes til live som et fenomen som angår oss alle.
