I Sør-Europa har man et begrep - «den store middagsheten». Det viser til det tidspunktet på døgnet da solen står på sitt ubarmhjertig høyeste, da alt og alle kryper i skjul. Men det brukes også om mannen, hvis livsbane er ved å vende, om den hete som kan slå ut i ham når blikket må vendes mot vesthimmelen. I Bergljot Hobæk Haffs roman Den sorte kappe er det en slik høy temperatur: ikke bare spiller den seg ut i en by ved Middelhavet, hovedpersonen er også en mann som forbrenner i sine voldsomme følelser. Ingen har kjent ham slik tidligere - reservert, pliktoppfyllende forretningsmann fra det høye nord, inntil han bryter alle broer og tennes i byen der solen er nådeløs, der kvinner i sorte kapper er nonner og skjøger, der kvinnen er madonna og hore.
