Den tunge veien

- Tanja, husker du, sa Benjamin lavt. - Husker du vår siste natt? Han hadde satt seg ytterst på bordkanten med skrevende ben og håndflatene støttet mot platen, mens han betraktet henne under senkede øyelokk. - Jeg har hatt den natten med meg hele tiden. Den er like levende fremdeles, duften av deg, den varme kroppen din - - Benjamin! Hun trakk pusten, skjelvende, sjokkert over at bare praten hans kunne tenne slike følelser i henne. Helt uten berøring. Mannen var jo livsfarlig! Hun trakk pusten i et skjelvende hikst: - Jeg tilhører en annen nå-