«Boka til Camilla Bøksle om farfaren Birger Bøksle renner over av kjærlighet, respekt og poesi» - Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen.
«Denne romanen greip meg sterkt, av fleire grunnar. (...)Dette er boka om farfar og generasjonane han minnest. Eit godt val. Romanen blir spor etter eit langt liv.» - Marta Norheim, NRKBok.
«Dette er virkelighetslitteratur å være glad for.» - Terningkast 5, Jan Askelund, Stavanger Aftenblad.
Camilla og farfar vandrer gjennom Kristiansands gater, gjennom barndommen til farfar, mimrer i gatene han gikk som barn. Han er på slutten av livet, hun snart midt i. Farfar forteller om en oppvekst forskjellig fra hennes egen, og gjennom deres tid sammen, gjennom hans minner og fortellinger, vokser et uventet vennskap frem.
«Det er vakrest når det skumrer» er en roman om familie og om å bli kjent med hverandre før det er for sent, en erindringsroman om de store linjene i livet - døden, kjærligheten og lengselen etter det fullkomne.
Utdrag fra boken:
«- Når man blir så gammel som meg, så er det ingen samtidige mer, sier han. - Ingen ringer eller kommer på besøk.
- Jeg er jo her.
- Hva?
- Jeg er jo her nå!
- Jada. Jo. Men jeg skulle gjerne ha noen å snakke med. Helst noen jeg kunne male sammen med. Jeg skulle ha vært maler. Jeg skulle aldri vært i posten. Jeg skulle begynt å male tidligere.
Jeg kikker rundt meg. Maleriene henger tett i tett på veggene og står på gulvet lent opp mot stoler og bokhyller.
- Du har jo malt en del, da.
- Hva?
- Du har jo malt mye! Jeg peker rundt meg.
- Jo. Men det er bare begynnelsen. Dette er ingen ting.»
