Det gyldne vakuum

"Dette lyset er jo til å bli gal av. Ettermiddagslys en klar høstdag i den velsigna, forråtnende byen Hamburg - hvis det nå i virkeligheten er her jeg er da. Over taket på Hauptbahnhof er himmelen intenst dypblå, nærmest kobolt, sollyset som kravler over fasadene har noe fysisk over seg, som seig honning som fosser og renner, vokser, sveller ut. I dette lyset jager de stakkars jævlene, alle de som ikke har forstått lindringen i et glass øl på tom mage i en råtten moderne bar, alle de som ikke har råd til å tenke i slike baner, alle de som ikke har tid. Åja, jeg ser dem alle der de vasser til hårrota i dette magiske lyset, der de dukkes ned og under, kveles uten å vite det, kjemper videre, oppgir livet, reddes inn, igjen og igjen."

"Dette er kort og godt Ambjørnsen på sitt beste: åpen, ærlig, hensynsfull overfor sin egen jeg-person, i all sin krasshet rørende snill mot hele verden ellers, spennende, full av driv og humor..."
Kjell Olaf Jensen i Arbeiderbladet