Det som ikke dreper deg gir deg posttraumatisk stresslidelse

«Det som ikke dreper deg, gir deg posttraumatiskstresslidelse» baseres på skildringer, hendelser
og observasjoner fra forfatterens eget liv. Diktene er skrevet fra tidlige tenår og gjennom voksenlivet fram til nå. En barndom og et voksenliv preget av udiagnostisert ADHD og en bipolar lidelse som har tatt fullstendig overhånd i perioder. Følelsen av utenforskap og altfor mange timer på psykiatrisk sengepost.
Diktene tar oss med til de helt banale tingene og over
til det dypeste alvor. Skrevet i ulike sinnstilstander og forskjellige epoker av livet. Med selvransakelse, selvironi
og sarkasme blottlegges det mest skambelagte.
Hvordan håndtere eget ønske om å dø når
man har matpakker å smøre og fotball-
treninger å stille på?
en Spiderman-matboks i en blå skolesekk
en tanke om å avslutte livet mitt
mange kyss og tusen klemmer
til den vakreste som finnes
han sykler så glad og så fornøyd
en ny skoledag venter
en tåre nedover mitt kinn
for deg på sykkelen med blå skolesekk
skal jeg klare mange år til