En høyaktuell og sjelden bekjennelseshistorie: Norsk pakistanske Tariq forteller om sin egen oppvekst, radikalisering og tiden som fremmedkriger i Syria.
For ett år siden holdt Demian Vitanza skrivekurs i et norsk høysikkerhetsfengsel. Der møtte han Tariq, en ung norskpakistaner som soner åtte år for deltagelse i en terrororganisasjon. Tariq ytret et ønske om å fortelle sin historie. I mer enn ni måneder har Vitanza besøkt fengselet ukentlig og snakket med Tariq i tilsammen over hundre timer.
Dette er Tariqs bok. Det er hans historie. Han forteller om å vokse opp i Østfold som norskpakistaner, om å bli sendt til en streng, pakistansk kadettskole, om å falle utenfor i Norge, om å feste, teste ut dop og gli inn i kriminalitet. Han forteller om endringene som skjedde da han ble religiøs, og hva som gjorde at han og vennene hans valgte å dra for å kjempe mot Assas i Syria.
Tariqs fortelling er et personlig dokument, en bekjennelseshistorie fortalt muntlig og uten omsvøp. Tariq drives av et behov for selv å forstå, og ikke minst forsone seg med sine venners brå død i Syria. Det er imidlertid umulig og for risikabelt å fortelle historien akkurat slik den var. Og Tariq diskuterer stadig hvordan han skal få fortalt historien så sant som mulig, uten å skade noen.
