Emmas epoke og andre noveller består av 12 historier om lettere bortkomne, unge mennesker, litt utenfor det gode selskap, ikke sjelden med en viss skepsis mot å bli voksen. Novellene skildrer med stor presisjon det finstemte spillet mellom mennesker, og sirkler inn de nesten umerkelige øyeblikkene, som først senere fremstår som vendepunkter, ladet med erkjennelse av at herfra er det ingen vei tilbake. Heldigvis finnes det dem som tror at alt ordner seg. Tross alt.
Fra Emmas epoke
Emma veide neppe mer enn trettifem kilo, jeg veide sikkert nitti, så vi hatet gymtimene begge to. Det var derfor logisk at vi ble venner. – Vil du være med å begrave en fugl? sa Emma den første gangen vi snakket sammen. Vi gikk siste året på ungdomsskolen. Jeg nikket og la gymbagen omhyggelig nederst i søppelkassen.
Emma førte oss til en død kråkeunge i veikanten. Hun tullet kråkeungen inn i genseren sin og la den varsomt ned i hullet vi hadde gravd i den novemberkalde jorda. – Av løgn er du kommet, til løgn skal du bli, sa Emma høytidelig. – Jord, mumlet jeg.
