Det unge ekteparet Rakel og Hans Olav er på ferie i New York. De besøker Metropolitan Museum of Art, der Hans Olav blir stående lenge og se på et bilde av den franske hoffmaleren Georges de La Tour, mens Rakel går på do. Når hun kommer tilbake, er Hans Olav borte. Museumsvakten sier at hun så ham forlate rommet med en annen kvinne.
I tiden som følger reiser Rakel på kryss og tvers av storbyen i et forsøk på å danne seg et bilde av hva som kan ha hendt. Har det skjedd noe forferdelig med Hans Olav, eller har han forsvunnet av egen vilje? Hvordan kan et menneske bare bli borte? Rakel treffer blant annet det velstående paret Hanna og Harold Stern, som sier at det er lett å bli forført av en by som New York, og den underlige antikvaren William Hermann, som har funnet Hans Olavs lommebok og mener at han har et fotografiapparat som kan ta bilde av de døde.
En ettermiddag om høsten undersøker blant annet det grunnleggende spørsmålet: Hvor godt kan man kjenne et annet menneske? I en klar og rytmisk prosa skriver Mirjam Kristensen fram romanen om Rakel som må orientere seg på nytt i tilværelsen.
