Robert
Morsan eller Farsan hadde vel gitt oss en tier, og vi tok stien gjennom skogen bort til kiosken. Vi sang Bad Medicine og fortalte røverhistorier. Styggen var neppe i nærheten, for vi hørte ikke doningen hans. Og Mørkvedkjerrniga? Hun prata vi i hvert fall ikke om.
Seinere, i utkanten av 90-tallet, sitter jeg på kne på ei flåte oppe ved Mørkvedtjern, jaga av både levende og døde. Kula fra geværet mot nakken min vil kanskje spare meg for forbannelsen, men den vil også hindre meg i å stoppe faenskapet.
Øyerstad
Skiltet ved campingen i utkanten av bygda møter deg med; «Velkommen til Øyerstad - Rebel Town». Den som har klistra på de ekstra bokstavene «Rebel Town», sikter kanskje til antallet senka Volvoer med sørstatsflagg i bakruta som «burner» gjennom bygda. Alle tror de kjenner alle i Øyerstad. Alle tror de veit hva som pågår til enhver tid. Det gjør de ikke.
Sirkuset
En skikkelse står utenfor teltet og gynger seigt fram og tilbake. Lukta av søtsaker, popkorn, smørefett og olje blander seg med en eim av avføring. Føtter, hover og klør mot netting, gitter og jern. Noe lusker rundt der ute hvor faklene gir tapt for mørket. En mørkere skygge inne i skyggene som vil rive i stykker alt og alle som står i dens vei.
