Romanene som utgjør dette bindet i samlede verker, kommer fra Aksel Sandemoses senere produksjon. Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy - vanligvis forkortet til En palmegrønn øy - er fra 1950. Mytteriet på barken Zuidersee kom i 1963, bare to år før forfatteren døde. I likhet med mange av Sandemoses andre romaner har disse bøkene en lengre forhistorie i flere tidligere versjoner og under andre navn.
Sandemoses fortelling om den hemmelige palmegrønne øya på 1500-tallet, er en klassisk eventyrroman. Forestillinger om et utopisk samfunn på en fruktbar øy er mange opp igjennom litteraturhistorien. Men som i mange andre fortellingene om utopier blir idyllen truet både innenfra og utenfra. Med sin bloddryppende sjørøverhistorie med Veslegutt som hovedperson, formidler Sandemose på billedlig vis en beretning om barndommens tapte paradis.
Mytteriet på barken Zuidersee bygger på hans første roman, Ungdomssynd fra 1924, som ble bearbeidet til røverromanen En torpedo under arken. Den gikk som føljetong i Morgenposten i 1952-53. Denne er så å si identisk med boka fra 1963. Hovedpersonen Jørgen Hanke er en seilskutematros som går arbeidsløs en vinter i København. Han treffer Elna, og drapet på hennes gamle ektemann får dramatiske konsekvenser. Under falsk identitet tar Jørgen og Elna hyre på ulike seilskuter og skjuler seg siden blant skogsarbeidere på Newfoundland. I rangsamfunnet om bord i båtene utvikles hat og kjærlighet i trekantforhold rundt Elna.
Sandemose fornyet røverromanen ved å støpe en psykologisk roman inn i en populær og dramatisk fortelling. Fortellermåten griper tilbake til former som var vanlige før den moderne romanen ble dominerende i litteraturen. Sandemose kalte den Et øyenvitnes beretning om det som virkelig skjedde før barken Zuidersee av Rotterdam ved nyttårstid i året 1908 forliste på kysten av Nova Scotia, og om de selsomme begivenheter som derav fulgte.
