En redegjørelse for reisestipendet 2010 synes umiddelbart å være en selvbiografisk roman, men Henrik Nor-Hansen fikk ikke noe reisestipend i 2010.
En norsk forfatter forelsker seg i en avdød kvinne i Toronto. Det skaper et begjær som undergraver allting. Han står på terskelen til noe grunnleggende uavklart; i forfatteryrket, i selvforståelsen, i omgangen med andre, i seksualiteten, og, ikke minst, i teksten han selv skriver.
«Jeg ville formulere noe meningsløst. Jeg kunne jo se at løvtrærne i midtrabatten stod stille, med de store kronene delvis inn i hverandre. De var simpelthen bare der. Men hvor kom fiksjonen inn i bildet? Jeg visste ikke. Jeg lå våken om natten og funderte på dette. Toronto drev rundt meg i mørket. Det var nå kommet inn en avstand, en helt ny distanse. Jeg så ut i grålysningen, på kontorblokkene som reiste seg langsomt over hustakene. Jeg skjemtes da over det jeg bare kalte mine egne skriverier. De hadde ingen plass. De hadde ingen mening.»
Henrik Nor-Hansen (f. 1967) debuterte i 1996 med romanen Krater på krater.
